Overgivelse til tingenes tilstand…

Hva føler du nå? Hva tenker du om det? Hva synes du om ditt, hva tror du om datt. Er du som meg verdensmester i å vurdere for og i mot, se ting fra to sider, vurdere, analysere, men litt dårlig på å finne konklusjoner? Slitsomt kanskje? Med denne overivrige indre tankekapasiteten som  har ett gir: type; høygir?! Jeg har i tillegg  evnen til å snakke meg selv i senk. Med mitt indre skvaldrende ustanselige behov for å prapple-med meg selv, vel og merke, om hva det nå måtte være.  Godt gjort ikke sant? Utmattende, filleristende og lite konstruktivt hender det at det er og. Det er jo ingen andre der til å si at det jeg nå sier er bare tull og hjelpe meg å korrigere meg selv.

I denne kampen for å komme til bunns i ting. Kanskje for å kontrollere det som er rundt oss, sniker det seg inn en stemme som istedet for å nikke anerkjennende over alt du har funnet ut, en stemme som sier:»men… jammen..enn hvis?!» Og så er vi igjang igjen.

Evig forvirret? For den den ukjente x-faktoren er alltid med i regnestykket. Disse overraskende og uforutsigbare elementene som dukker opp i form av mennesker, hendelser, og inngripener som vi ikke var i stand til å se. Ja,  og av og til kommer de lurende mens vi sitter med følelsen av at «ja det burde vi jo ha forstått..»

Så for å gjøre livet lettere bruker vi ikke rent lite energi og kapasitet på å tenke over, planlegge, finne alternativer, tenke ut løsninger, og om du er i det gode hjørnet- ser for deg uendelige muligheter i situasjonen, eller om dagen ikke var like bra- worst case scenario.

Hjernen, sinnet, tanken… er stadig «PÅ».. Har du lagt merke til det? Og jo mer stresset og sliten vi er jo mer ser det ut til at vi fyrer opp den delen av oss selv. Vi har jo blitt veldig flinke til å bruke den delen av oss hvor vi reflekterer, og analyserer. Fornuften og tanken har en høy status for oss som gjerne  vil høre til, utføre, rekke, skape, produsere.

I østlig filosofi finner man et syn på menneskets virke og intellekt hvor sinnet ( vår evne til refleksjon, intelligent tenkning, og følelser),  er en kilde som skal hjelpe oss til å utføre våre plikter og arbeid i vårt dagligdagse liv. Vi behøver for eksempel evnen til å systematisere, skape effektive og praktiske løsninger for å komme oss ut døra, levere unger, og komme oss på jobb. For ikke å nevne alt man behøver sinnet til i jobben. (tenke praktisk, følge tiden, levere en vare, skape nye produkter, skape verdier)..

Samtidig påpekes det at vi har en side i oss, som våkner når vi greier å»skru av» sinnet, og gi plass til noe annet som også finnes i oss.

Har du noen gang forsøkt å «gi deg over»? Å overgi deg til å styre begivenhetenes gang, gjøre plass i livet ditt til å «skru av» sinnet, og la tingenes tilstand få lov til å gå sin gang? og bare være i din egen tilstand, være på ditt eget sted, i din egen kropp, tilstedeværende, nær det som virkelig betyr noe for deg, balansert og med ro i kropp og sjel?

Det krever at vi klarer å gi slipp på forventninger, angster og behov for å kontrollere. Det betyr ikke at alt du  føler etterpå er kun kjærlighet, lys og evig optimisme. Det vil like mye bety at du skal sette deg ned, kjenne på  og være i følelsen av oppgitthet, tap, nederlag eller hva det er som egentlig ligger der.

Vi blir som mennesker hele tiden oppfordret av hverandre til å søke positive følelser. Bare sjekk facebook, reklamen som dumper ned i postkassa di, magasiner, eller i deg selv. For vi vil jo helst bare ha det godt. Ikke sant? Enkelt valg.   Men så er vi jo like mye sammensatt av helt andre følelser. Og hva er det vi skaper og tiltrekker oss når vi velger å snu ryggen til, sette en strek over, og ignorerer alt det vi ikke vil vedkjenne oss, men som ligger i oss, dypt under alt vi «stimulerer» (kjøpe,løpe, kose, klippe(hår),trene, drikke, spise, blogge, ja fyll inn det som passer……………….)  oss selv med for å slippe å se alt vi har i oss?

Vi har satt merkelapper på følelser, tanker og ideer. Vi «merker» dem som gode eller dårlige. Så løper vi for livet når dårlige tider dukker opp, står på som gale for å forandre, tilpasse eller framskynde prosessen. Mens når ting er godt,  sier vi «well done, dette har vi forkjent» og prøver å holde på denne situasjonen så lenge som mulig og håper at vi aldri mer skal nedenom og ned igjen.

Men er livet slik ? Nix. Det eneste vi vet med sikkerhet er at alt forandrer seg. Kontinuerlig. Man kan ikke «holde» på noe. Hverken når vi er lykkelige, eller ulykkelige. Alt er i evig forandring, i et evig kretsløp med omgivelsene. Om man i tillegg sprer på en dæsj med tanker om «what comes around, goes around» , har man jo en herlig suppe av uforutsigbare hendelser foran seg. 🙂

Universet går sine egne veier, og selv om  vi med positiv tenkning, affirmasjoner, karma, og sinnet vårt gjør det vi kan for å legge til rette for oss selv, så vil en større helhet være relativt  ukjent for oss. I allefall umulig å kontrollere.  Så hva kan man gjøre?

Ha tillit? Ha tro på at det finnes bare gode intensjoner?  At det er noe for oss å lære av enhver situasjon? Og overgi oss? flyte med.. og likevel være med hva det nå enn er som ER. Akseptere det, være tilstede i det, og se om det kan finnes en ro i galskapen likevel?

 

Limer inn et sitat fra en Indisk Guru her tilslutt.

What is surrender? How to surrender?

SRI BHAGAVAN: «When we use the word surrender what we mean is that you should understand that this mind cannot really help you and that you have to get beyond the mind. If you let go of the mind, that letting go is what we call, surrender. You must realize that the human mind is limited and there is no use wasting your time with the mind. It is only going to create obstacles for you.
If you can see that, the mind would stop interfering. If that happens, then we say you have surrendered. That is all. It is not some kind of slavish surrender. It is never used in that sense. God would not like you to surrender like a slave. He is after all your friend. So, when we use the word surrender it means putting aside the mind, knowing its limitations.
You discover surrender when you feel you are helpless. When you feel you are totally helpless you will discover surrender. That is when Grace comes pouring in. Imagine that you are struck on the railway line and the train rushing at you, then you will certainly surrender! …

 

image004

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s